VäxtEko


Tidskrift/serie: Växtskyddsrapporter. Jordbruk
Utgivare: SLU, Konsulentavd./växtskydd (numera: SLU Info/Växter); SLU, Institutionen för växt- och skogsskydd
Redaktör:
Utgivningsår: 1988
Nr/avsnitt: 53
Författare: Royneberg T.
Adress:
Ingår i...: Nordisk växtskyddskonferens 1988. Del II. Kemisk-, nematologisk-, ogräs-, virologisk- och zoologisk sektion
Titel: Bekjemping av tvaremose
Huvudspråk: Norska
Målgrupp: Rådgivare

OBS! Fel i texten kan ha uppkommit då dokumentet överfördes från papper.

I de senere år synes omfanget av tvaremose å ha tiltatt i norske planteskoler. Årsakene kan være flere, men en omlegging til containerkultur og pluggbrett med hyppig bruk av overvanning med næringslosning, har skapt gunstige vilkår for tvaremose.

På grunn av mangelfulle opplysninger om biologien til tvaremose har vi i dag få forebyggende tiltak å sette inn. Og når kloroksuron ble tatt ut av markedet i 1977, har vi i dag ingen fullgode midler mot denne skadegjorer.

For å undersoke omfanget av skaden av tvaremose i praktisk planteskoledrift, ble det i 1987 sendt ut sporreskjerna til 120 planteskoler i Norge. Ut fra dette materialet, (svarprosent lik 37) kan folgende kommentarer gis: Tvaremose blir vurdert som svært brysom skadegjorer i planteskoler. Skade på kulturen arter seg trolig ved at tvaremose reduserer vann og næringstilgang, og hemmer gassveksling i containeren. I seintvoksende kulturer vil tvaremose også konkurrere med kulturen om lys og plass. Overvanning er det vanningssystemet som brukes mest, og det skaper igjen gode forhold for tvaremose. Noen bruker innblanding av steinull eller perlite i vekstmediet, men det synes å har liten innvirkning på veksten av tvaremose. Derimot synes dekking med perlite å ha mye for seg. Mange mener at uvaskede containere og pluggbrett er den viktigste spredevei for tvaremose. Grundig reinhold er dermed viktig forebyggende tiltak. Tvaremose blir ellers ofte funnet på innkjopt vare fra inn- og utland. Når det gjelder bekjemping av tvaremose, viser undersokelsen at luking, uttorking eller ompotting er vanlige bekjempingsmetoder. Videre hevder noen at tvaremose kan svis vekk med fullgjodsel, ammoniumsulfat, jernsulfat eller 10% blåstein. Av de kjemiske plantevernmidlene som er i salg, brukes soppmidlet dodin (handelsnavn Syllit og Melprex 65) med noe varierende resultat. Dessuten bruker skogplanteskoler terbutylazin pluss glyfosat.

Våren 1988 fikk Statens plantevern algicidet Mogeton til utproving. Det ble lagt ut forsok for å teste fytotoksisk effekt, selektivitet, samt prove ut ulike sproyteteknikker. Dodin ble nyttet som referansemiddel. Ut fra forelopige resultater kan en slutte at Mogeton gitt i dose lik 2.5 kg a.s./ha, har gitt omtrent 75% kontroll av tvaremose. Okes dosen til 3.75 kg a.s./ha er virkningen nær 100%. Til sammenligning gav 4.0 kg a.s./ha av dodin omlag 30% kontroll. Virkningen av Mogeton ser ut til å vare i 6-8 uker. Tvaremose bekjempes lettest for sporehatter dannes. Selektivitetsundersokelser viser at Mogeton er et skånsomt middel, også når midlet blir sproytet ut med ryggtåkesproyte. Av ialt 8 undersokte lovfellende arter viste 3 arter, (Acer platanoides, Parthenocissus vitacea og Ribes nigrum) antydning til sviskade ved bruk av 6,2 kg a.s./ha. Sproyting med vanlig sproytebom med trykk lik 2.0 kp. har vært velegnet i de tilfeller der kulturen ikke dekker utover containeren. I hoytvoksende kulturer som skygger for tvaremosen, må en bruke ryggtåkesproyte for å få fullgod effekt. Bruk av sproytebom med 5 kp trykk kan også være aktuelt.